Skolen påvirker ungdoms alkoholbruk

Klikk for stort bilde Shutterstock Forberedelsene til russetiden preger mange ungdommers sosialisering til alkoholbruk. Men det er store forskjeller mellom skolene. Ungdom drikker mindre enn før, men i Oslo er det overraskende store forskjeller mellom øst og vest.

 

På vestkanten drikkes det mer. Hvorfor? Det kan tenkes det skyldes at alkoholforbruket er høyest i grupper med høy utdanning og høy inntekt, som en finner mange av vest i byen. Mange bekymrer seg også over fuktige festkulturer i disse nabolagene. NRKs Skam-serie brettet dessuten ut livet på en fiksjonalisert vestkantskole. Noen husker gjengen til William, hvor russetid, fest og fyll var knyttet til kule klær og mye penger.

 

Hva er viktigst?

Hvordan formes ungdommenes alkoholbruk? Hva er viktigst for de store forskjellene mellom øst og vest? Foreldrene? Vennene? Nabolaget? Eller skolemiljøet? Gode svar kan gjøre forebyggende tiltak mer treffsikre. I en fersk studie har vi undersøkt dette, og den tyder på at skolekonteksten bør være en viktig arena for forebyggende arbeid. Data er fra Ung i Oslo-undersøkelsen, samlet inn av forskningsinstituttet NOVA. Vi spurte hele 10 000 elever på 30 videregående skoler i Oslo om blant annet deres alkoholbruk. Tidligere forskning viser at familien har betydning for de fleste sider av ungdommers liv, men også at området ungdom vokser opp i er viktig. Områder med mye arbeidsløshet og lav sosial kontroll kan gi økt risiko for kriminalitet. I slike områder er det fortsatt en god del som begynner å røyke, og her finner vi gjerne den åpne omsetningen av narkotika. Men noen få studier, også fra Oslo, kan tyde på at alkohol er et unntak. Forbruket av alkohol kan være høyt i velstående områder, men vi vet ikke nok om hvorfor det er slik.

 

Nabolag og skole

Det finnes heller ikke så mye forskning om hvilken betydning skolemiljøet har for utviklingen av ungdommers rusvaner og alkoholforbruk, og hvilke faktorer som da har betydning. Dessuten er det ingen studier hvor en samtidig undersøker effektene av nabolag og skole. Det har vært en svakhet, for alt tyder på at ungdoms risikoadferd utvikler seg gjennom komplekse samspill, hvor flere sosiale kontekster spiller inn på samme tid. I vår studie brukte vi nyutviklede statistiske metoder som kan belyse dette, og vi fikk ny innsikt i disse prosessene.

Studien bekrefter tidligere funn: Mens halvparten av ungdommene i velstående områder på Oslo vest har etablert et jevnlig drikkemønster, gjelder det færre enn ti prosent i deler av Groruddalen øst i Oslo. Hva er det som fører til så ulike drikkemønstre? Det handler mindre om nabolagene selv enn kjennetegn ved de familiene som bor der, viser studien. Foreldrenes sosiale klasse, deres alkoholforbruk, hvor mange som er innvandrere og særlig andelen muslimer er viktig. Alt bidrar til å generere de store forskjellene mellom vest og øst.

Store skoleforskjeller

Mellom skolene finner vi enda større variasjoner. På enkelte videregående skoler er det seksti prosent av elevene som drikker alkohol jevnlig, på andre skoler godt under ti prosent. Forskjellene kan ikke bare forklares av kjennetegn ved foreldre, etnisk bakgrunn eller religion. Alt det vi kan karakterisere som jevnalderkulturen på skolen spiller en viktig rolle.

Det dreier seg om normer og verdier, om stil og moter, og dette preger skolene på helt ulike måter. I Oslo er russetiden avgjørende, og her er forskjellene særlig store. Ved noen skoler definerer russetiden mye av skoleløpet. Mange er med på russebusser, og det legges mye penger i fest og feiring. Alkoholforbruket er høyest på de skolene hvor russetiden står sterkt og der mange av elevene har foreldre med høy utdanning og høy inntekt.

Tar ikke risikoen på alvor?

Amerikanske forskere peker på at både lærere og foreldre i slike miljøer ikke tar risikoen ved alkohol og andre rusmidler på alvor, fordi fasaden kan være pen og ungdommene tilsynelatende klarer seg bra. Mange «kan lulles inn i en falsk trygghetsfølelse», sa en forsker. Kanskje er dette også situasjonen hos oss? Det er vanskelig å forestille seg at unge i samfunnets eliter skal være spesielt utsatt. I tillegg har foreldrene i disse miljøene selv ofte høyt forbruk av alkohol. Da er det ikke så enkelt for skolene å ta opp temaet.

Det er lett å glemme at alkohol er en viktig risikofaktor i ungdoms liv. Verdens helseorganisasjon legger særlig vekt på de akutte rusvirkningene: Skader, trafikkulykker, vold, selvmordsforsøk. Hele veien kan alkohol spille en rolle. Russetiden er altså viktigere på noen skoler enn på andre, den feires mer intenst, og dette er én grunn til at skolekonteksten blir så viktig.

Russetiden gir mye glede, men vi er slått av hvordan den også utgjør risiko satt i system. #Metoo-kampanjen har synliggjort seksuell trakassering, og i russetiden er jenter spesielt utsatt. Hvert år hører vi om voldtekter ved de nasjonale russestevnene, og mørketallene er store. Det er også mye slagsmål og fysisk vold, der guttene er mest utsatt.

Ritualer og festpraksis

Studien vi har gjennomført tyder altså på at skolekonteksten har stor betydning for hvordan elevenes alkoholbruk utvikler seg. Vi har lenge vært klar over at det i tillegg til det offisielle pensum og etablerte pedagogiske modeller finnes «en skjult læreplan» på skolene. Den har feste blant elevene selv, den former mye av det som skjer.

Samværsformer, ritualer og ikke minst festpraksiser varierer og disse kulturene setter seg på skolene over tid. Ved noen vestkantskoler etableres russebussene som en avgjørende sosial institusjon, gjerne med en Facebook-gruppe, allerede i første klasse. Deretter definerer de mye av det sosiale livet på skolen. Ved andre skoler er russetiden ikke så viktig, elevene kan ha en ironisk distanse til den, noen kaller seg «sykkelruss» eller «t-baneruss». Ved disse skolene er forbruket av alkohol mye lavere.

Nå starter igjen den intense fasen med forberedelser til russetiden. Mange gleder seg, vinteren blir brukt til å klargjøre russebussen. Bør russetiden være tema for skolenes ledelse? Hva med elevorganisasjonene? Hva med foreldrene? Studien vår viser altså at skolen og russetiden i høy grad bidrar til å forme alkoholvanene. Er det på tide at alle de involverte tar debatten på alvor, og starter i god tid: Hvordan skal vi møte dette?

Fakta

Om studien

10 000 elever på 30 videre- gående skoler i Oslo er spurt om deres alkoholvaner. Data er fra Ung i Oslo-undersøkelsen, samlet inn av forsknings- instituttet NOVA.

Studien har fått støtte fra Norges forskningsråd, og er publisert i Journal of Youth and Adolescence.

WILLY PEDERSEN PROFESSOR, UNIVERSITETET I OSLO OG FORSKER VED NOVA

ANDERS BAKKEN FORSKER OG LEDER FOR UNGDATA- SENTERET VED NOVA

TILMANN VON SOEST PROFESSOR, UNIVERSITETET I OSLO OG FORSKER VED NOVA