Lytt til teksten
a a a
Utskriftsvennlig versjon Tips en venn

En usedvanlig tenåring

Han elsker bordtennis og får aldri nok av pizza. Men Tobias Heintz elev i 3IDTA er først og fremst fotballspiller. Møt avgangseleven som mer enn gjerne dropper russetida.

Publisert i sarspborg Arbeidrblad (SA)

Dedikert og gjennomseriøs. To ord som beskriver den unge mannen som sitter i garderoben på Sarpsborg stadion denne onsdagen. Han er 18 år og medelevene ved St. Olav videregående skole forbereder seg på en etterlengtet russefeiring.

 Men ikke Tobias Heintz. For ham er fotballen viktigere. Mye viktigere.

– Den avgjørelsen tok jeg for flere år siden. At jeg ikke skulle være russ, forteller den unge Sarpsborg 08-spilleren.

Russetida er kanskje det minst viktige for meg i hele verden. »

Han ble tatt opp i A-lagsstallen for halvannet år siden og har allerede fått mer spilletid i eliteserien enn forventet.

– Det har alltid vært mye prat i vennekretsen min om russetida. Helt fra 15-årsalderen har de snakket om hvem som skal være sammen på russebuss og sånn, men allerede da meldte jeg meg ut. Det falt bare ikke innunder mine interesser, forklarer unggutten. Som dropper alt som har med russetida å gjøre – til og med russebuksa.

FOTBALL FØRST: Sarpsborg 08-spiller Tobias Heintz (18) kunne vært russ sammen med medelevene ved St. Olav i disse dager, men det ofrer han uten å blunke – for drømmen er å bli best.

Det er liten tvil om at toppfotball og russefeiring ikke går helt i hop. Heintz er ikke den første, og helt sikkert ikke den siste, som har befunnet seg i et dilemma mellom idrett og russefeiring. Han måtte ta et valg. Men for denne 18-åringen var valget svært enkelt.

– Det er faktisk ikke uvanlig at avgangselever slutter med fotball for å være russ. Det skjønner jeg ikke. «Hæ, skal du ikke være russ? Det er derfor vi går på skolen, jo», er blant kommentarene jeg har fått. Nei, russetida er kanskje det minst viktige for meg i hele verden, sier han. Smilet sitter løst.

For Heintz vet hva han vil. 18-åringen går enkelt og greit «all-in» for å nå drømmen om å bli fotballproff. Men hvorfor akkurat fotball?

– Da jeg var liten så jeg mye på fotball, og jeg hadde mine idoler, som jeg fortsatt har. Og som man vil prøve å leve opptil. Hver gang jeg ser Champions League, tenker jeg jo at jeg også vil komme dit. Målet er å spille i den spanske ligaen.

Heintz husker godt første gangen han så Cristiano Ronaldo spille for Portugal.

Han kjørte en finte som jeg bare ble helt satt ut av. Det var nok en trigger. »

– Da var han bare 18–19 år, som jeg er nå. Han kjørte en finte som jeg bare ble helt satt ut av. Det var nok en trigger. Det bare eksploderte, forteller mossingen fra Melløs.

Og han startet tidlig. Som femåring begynte han med organisert fotball – med gutta som var ett år eldre. Han var også innom håndball, innebandy og friidrett.

– Mye av barndommen handlet om å dra på løkka og spille fotball. Etter hvert ble det veldig mange idretter, så jeg måtte velge.

Men Heintz var aldri i tvil om hva det skulle bli.

– Jeg visste tidlig at jeg likte fotball best. Pappa forteller meg fortsatt om da han førte meg rundt med en ball i hagen som ettåring. Så det har vel alltid ligget i min natur, sier det tekniske midtbanetalentet og trekker godt på smilebåndet.

Og nettopp foreldrene har vært en gedigen støtte.

– Jeg har alltid fått høre fra pappa hva jeg kan gjøre bedre, og det har bidratt til at jeg har villet jobbe for å spille så bra at han ikke har noe å si, forteller 18-åringen.

Og røper at det har han klart. I alle fall ved noen anledninger. 
« Jeg har alltid vært sulten på mer, og jeg håper det aldri stopper opp. »

Unggutten trener hver dag, tolv til tretten økter i uka. Mest fotball, men også mye styrke og kondisjonstrening. Uten å få nok.

– Det er det som er rart. Jeg har aldri blitt lei. Det er mange i den alderen her som blir det. Men jeg føler jeg har opplevd såpass mye framgang. Kanskje mer enn de aller fleste. Jeg har alltid vært sulten på mer, og jeg håper det aldri stopper opp, understreker en tenåring helt utenom det vanlige.

REFLEKTERT KAR: 18-åringen har jobbet målrettet i mange år, både med skole og idrett. Belønningen er stadig framgang.

Han forteller at klubben har en god ordning med skolen, som gjør det mulig å kombinere fotball og studier uten å ofre all fritid.

– Siden jeg har kontrakt med A-laget, får jeg lov til å trene med dem hver dag, før jeg går på skolen etter lunsj. Etter skole har jeg tid til å lese og finne på ting. Noen vil nok kalle det luksus, ja, innrømmer Heintz og ler.

Han har bodd sammen med juniorspiller Marcus Moberg siden han flyttet til Sarpsborg for snart tre år siden. Han måtte lære seg å vaske klær, tørke støv og lage mat tidligere enn de aller fleste. Men, skal vi tro 18-åringen, har det ikke bydd på de største utfordringene.

– Jeg tror mamma var litt bekymret, men det er faktisk jeg som vasker mest av oss. Det går mye i kylling og pasta til middag, da. Vi er ikke så oppfinnsomme, sier han lattermildt. Men favorittretten er pizza. Aller helst fra Solveigs pizza i Moss, selv om mammas hjemmelagete også duger.

• Alder: 18 år 
• Aktuell: Fotballspiller i Sarpsborg 08 og avgangselev ved St. Olav VGS 
• Hjemsted: Melløs i Moss 
• Familie: Mamma Janne-Therese, pappa Terje, lillesøster Oda og storebror Joachim. 
• Tidligere klubber: Moss FK, Sprint-Jeløy, Vålerenga, Sheffield United og Helsingborg U21. 
• Andre meritter: Har representert Norge på G17-, G18- og G19-landslaget i ulike turneringer.

 

Publisert: 26.04.2017      Sist endret: 26.04.2017
Hans-Petter Storemyr